Det var såvidt begynt å lysne av dag...

...da jeg igjen ble bevisst omgivelsene mine. Det var fortsatt sommer og så langt nord ble det veldig tidlig lyst. Skal jeg gjette så kan ikke klokken ha vært mye mer enn tre, halv fire på morgenkvisten. Jeg var først helt i ørska og det tok ganske lang tid før jeg ble var hva som skjedde rundt meg og begynte å skjønne hvor jeg var.

Jeg må innrømme at jeg skvatt litt til da jeg hørte mamma ved siden av meg i sengen. I det svake lyset kunne jeg se omrisset av henne der hun lå og kastet og vred på seg på sengen. Antakelig hadde hun et mareritt eller en eller annen drøm for hun mumlet og stønnet ved siden av meg i sengen. Jeg lurte en stund på om jeg skulle vekke henne, men lot det være av redsel for å få store problemer med å forklare hvordan hun hadde havnet i sengen og hvorfor jeg lå ved siden av henne.

Etterhvert som øynene mine vendte seg til det dulgte lyset klarte jeg å skimte mer og mer av kvinnekroppen som lå ved siden av meg og med ett ble jeg veldig bevisst på at mamma lå der nesten helt avkledd. Og bedre ble det ikke da jeg lot blikket gli over henne og merket meg at både trusen og bh'en hadde begynt å røre på seg etter som hun kastet seg rundt.